Søk i denne bloggen

søndag 16. oktober 2011

En helt vanlig søndag!

TEKNOLOGIBRUK.
Det er søndag og høsten gjør seg gjeldene utenfor. Den obligatoriske søndagsturen er unnagjort. Ungene har fisket med selvlagde fiskestenger. Den typen som egentlig bare er en litt lang pinne med en stump fiskesnøre i enden.  Lørdagens vinkonsum gjorde at ungene fikk hver sin kork til dupp og at behovet for frisk luft og kaffebål for far var mer enn tydelig. Ungene gravde frem mark i hagen. Far gravde frem kroker og blysøkker i garasjen. Alle var lykkelige.
Bikkja ble så ivrig av korken i vannet at hun falt uti, ble klissvåt og ristet seg over mors nystekte vafler. Ungene fikk hver sin Mort og en mikro Abbor. Alt behørig dokumentert av fars mobiltelefonkamera på oppfordring fra femåringen.  Når vi omsider kom hjem ville ungene fortelle farmor og farfar om turen. Kontantkortet til tiåringen er tomt så det ble ingen telefonoppringing fra mobilen, men hun har jo skype på datamaskinen sin. Etter at 65-åringene i nord hadde fått hele historien om kampen mot de voldsomme fiskene dramatisert med lyd og levende bilde ønsket ungene at også oldefar (som er mer enn gjennomsnitlig opptatt av fisking og oldebarn) skulle få del i fangsten (også han kommuniserer på skype, men er ikke så ofte på). Derfor sendte de en mail vedlagt bilder av seansen til 92-åringen. Mormor fikk bilder tilsendt på sms fra fars mobil, men morfar har bare gammeldags fasttelefon, så han får vi heller invitere på kaffe. Nå er fars hode friskt og ungene ute å leker. 5-åringen leker Sabeltann med en kompis og 10-åringen sykler med sine venner. Når kvelden kommer snikende vil 5-åringen kreve den store tv`n i stua for å få med seg dagens episode av Sabeltann og 10-åringen vil sitte med datamaskinen sin i fanget og jobbe for å bli "moviestar" på nett. Far sjekker ut om det er kommet noen nye og spennende undervisningsopplegg på "smartskole" som kan brukes i naturfag når vi skal jobbe med skogen. Før vi alle inntar hvilestilling forran tv`n med 5-åringen for å se "Newton" sammen. Når det er over skal 5-åringen dusjes, stelles og legges. Med til legging hører et lite eventyr og en nattasang gjerne etterfulgt av et eventyr til, fra hans cd-spiller. 10-åringen setter seg igjen med datamaskinen i fanget for å chatte litt med venner, sjekke ut noen ting på you-tube og arbeide videre med sitt "moviestar"-prosjekt, mens hun fyller rommet sitt med lyd hentet fra spotify. Lyd som hun igjen legger inn på I-poden sin. Mor og far sitter forran peisen og nyter varmen, svarer på noen mailer, sjekker ut facebook, leser nettaviser på hver sin datamaskin før det blir sport på tv. Da trekker mor seg unna den store tv`n i stua for å se på sine serier på nett-tv. Hun har selvsagt aldri tid til å se seriene sine når de faktisk vises. En vanlig søndag er omgitt av teknologi, fra steinalder nivå med fisking og kontroll av ild til multitasking med digitale medier. Det gir uante muligheter til å treffe elevene hjemme, tenker jeg. Derfor alt dette gnålet om en helt vanlig søndag! Rett og slett fordi jeg har lest noen kapittler i boka "Digital kompetanse i skolen". Der Ola Erstad kommer med mange opplysninger, påstander, betraktninger og synspunkter som inspirerer og kanskje også skremmer meg litt. F.eks påstanden:"Digital kompetanse er noe barn og unge tilegner seg i hverdagskulturen, og den utgjør en forutsetning for hvordan de bruker de nye mediene. Det er dette erfarings- og opplevelsesgrunnlaget barn og unge møter skolen med" (Erstad 2010, s.17). Min 5-åring (som nok er helt vanlig) omgir seg daglig digitale medier, og IKT. Han bruker datamaskinen til underholdning og spill, til kommunikasjon med venner og besteforeldre. Han tar bilder med telefonen min. Han lager små filmsnutter med familiens digitale kamera osv. Det gjør at jeg tenker: På min skole har vi det travelt! Det må bli slutt på å skynde seg sakte.
Neste høst skal årets femåringer starte. Vi skal da være klare til "å bygge videre på dette grunnlaget, utfordre det og gjøre ny innsikt og erkjennelse til et mål for opplæringen" (Erstad 2010, s.17). Ting må skje raskt. Erstad refererer til ITU Monitor 2009 der vi ser at bruken av digitale medier på barne og ungdomstrinnet har økt betraktelig i elevenes fritid, men ikke i nærheten av samme grad i skolen. Vi ser ut til å henge igjen på et slags "skrivemaskin nivå" "der datamaskiner brukes hyppigst i norskfaget og mest til lesing og skriving" (Erstad 2010, s.43).
Hvordan skal vi bli i stand til å møte de "digitalt innfødte" og hjelpe dem til å bruke IKT på en kreativ, rasjonell og funksjonell måte?



Bruken av teknologi og endringer i kulturformer knyttet til kompetanse forholdet mellom generasjoner som Margareth Mead snakket om på 70-tallet blir veldig sentral. Fra den postfigurative, der de eldre overfører sin kunnskap til de yngre, den konfigurative der vi i større grad lærer av våre gjevngamle og ikke så mye på tvers av generasjoner til den prefigurative der den yngre generasjon har kompetanse som den eldre ikke har. Hos oss har vi alle disse formene representert parallellt (se Erstad 2010,  s.34).

5 kommentarer:

  1. Så trivelig å lese :) Til å bli i godt humør av! Syns du er kjempeflink til å trekke linjer mellom praksis og teori. For det er jo slik det er -vi går jo ut og inn av digitale situasjoner i hverdagslivet vårt, både barn og voksne. Så hvorfor i huleste gjør vi det ikke mer i skolesammenheng?

    Etter hvert som jeg leser mer av litteraturen så får jeg også mer forståelse for temaet. Inn mot det du har skrevet om her tenker jeg at de artiklene om ungdom og spill er veldig relevante. Er akkurat ferdig med "Mye står på spill. Kan man lære noe av dataspill?" av Hoff og Halvorsen. Og det er jo direkte overførbart til mobilkompetanse, digitalt kamera-kompetanse osv Det er egentlig en uant mengde kompetanse på det digitale feltet blant våre elever, og så tar vi i bruk såååå lite av det i skolen! Det er litt av et paradoks.
    1000-kr-spørsmålet blir selvfølgelig - Hvordan skal vi gjøre det?

    SvarSlett
  2. Dette var en flott søndagsfortelling Nils Petter. Det slår meg at mange av de ”digitale innvandrerne” i din nærhet er ganske godt integrerte, og de ”innfødte” går inn i en verden vi bare så vidt aner konturene av. Ble inspirert til å reflektere over min egen søndag, hadde barnebarn på besøk. Julian på 5 holdt på med DSen mens kusina hans, Isabelle på 3, spilte på sin fars mobil. Da spør gutten sin onkel ” har du også Iphone?” Og så vekslet det fort mellom den digitale og analoge verden, raskt var gjemselleiken i full gang. Du beskriver denne vekslinga på en inspirerende måte, fra fisketur til sms, skype, og mooviestar.

    Et stort spørsmål som både du og Ann Oline stiller er hvordan ta i bruk elevenes hverdags eller kanskje vi kan kalle det ”søndagskompetanse”? Jeg tror at i det prefigurative bildet du viser til ”der den yngre generasjon har kompetanse de eldre ikke har” oppleves den tradisjonelle lærerrollen som ”truet”. Kanskje har vi ikke som ledere i stor nok grad satte dette på dagsorden. Gjennom å gå dypere inn i dette, vil det kanskje bli lettere å erkjenne og nyttiggjøre at elevene på enkelte områder kan mer enn oss. Med dette i tankene kom jeg til å tenke på noe av det Carl F. Dons skriver om dialog:

    Dialog krever ifølge Freire at vi tror på andre mennesker, at vi tror det er mulig å lage noe, lage noe nytt, at alle mennesker kan skape seg et menneskeverd ( Freire 1999). Møtet mellom elevers og læreres ulike literacies representerer ulike utfordringer knyttet til dialogisitet. I hvilken grad blir dialogen en ydmyk handling på den måten at læreren viser nysgjerrighet i forhold til elevenes literatcies, og hvordan skape dialoger som fører til at elevene ser betydningen av lærerens mer tradisjonelle literacy? (Dons, 2006, s. 64)

    SvarSlett
  3. Hei, Nils Petter!
    Fantastisk trivelig lesning! Jeg har barn i samme aldersgruppen selv (4 og 11 år), og kjenner meg igjen i beskrivelsen, selv om min fireåring ikke er aktiv surfer enda.
    Spesielt morsomt og tankevekkende synes jeg din beskrivelse av besteforeldrene var. Tenk at de har innrettet seg etter den digitale utviklingen, mens vi strever med å få lærere som skal danne og videreutvikle elever til å gjøre det samme. Nå vet ikke jeg hele grunnen til at besteforeldrene her er så oppdatert, men det kan ane meg at kontakten med barnebarna er en viktig årsak.. Ser vi det da ut i fra en lærer sitt ståsted, skulle ikke det å bidra til gi elevene den viktige balasten som digital kompetanse er i dagens samfunn være en god nok grunn til å skaffe seg den nødvendige kompetansen. Eller ses selvledelse på som en ansvarsfraskrivelse fra lederen..

    SvarSlett
  4. Dette var virkelig bra skrevet, fornøyelig lesing. Jeg tror det er mange som opplever søndager som dette.
    Du spør: "Hvordan skal vi bli i stand til å møte de "digitalt innfødte" og hjelpe dem til å bruke IKT på en kreativ, rasjonell og funksjonell måte?"
    Hadde jeg bare visst svaret på det ...
    Kjell Atle sa på samlingen sist noe om at barn og ungdom i dag ser ikke på digitale hjelpemidler som hjelpemidler. De er en del av dem selv, de er oppvokst med dem og tar dem naturlig i bruk. Dette er viktig for oss i skolen å ta hensyn til, men vi må ikke stole blindt på all deres kunnskap. Jeg har ovservert at mange datakyndige elever har lært seg avanserte operasjoner i ulike programmer og bruker kompliserte nettsider. De er gode på det som skaper mening, som overføre musikk, redigere bilder og film ... Mange er allikevel ikke i stand til å gjøre enkle operasjoner i ex. lage tabeller i Word, diagrammer i Excel ol. Dette forteller meg at vi i skolen må klare å overføre elevenes kunnskaper fra "deres" verktøy inn i det som kan være viktig i "skoleprogrammer." Motsatt har mange lærere sett på tekstbehandling og regneark som de eneste viktige verktøy i for lang tid. Disse må få utvidet horisonten. Det er en utfordring når mange ser på IKT som en trussel. Vi kan imidlertid ikke lenger skynde oss sakte. Jeg tror mange må i gang skikkelige planer til hjelp for lærerne samt bruke de flinkeste lærerne som veivisere. Til syvende og sist hviler allikevel det meste på lederen, som igjen må gå foran og vise vei. Innenfor utvikling av IKT er det mer viktig enn noensinne.

    SvarSlett
  5. En fantastisk fortelling om en "helt vanlig søndag"! Mens jeg leste, flirte og reflekterte meg gjennom, drog samtidig en parallell-historie seg til. Våre søndager er nok ikke så veldig ulike fra denne. Mange vil helt sikkert kjenne seg igjen i deler av dine berettinger. Implementeringen av teknologi for familier - også på en søndag- har nok pågått på flere plan de siste intense ikt-årene. Ann Oline satte godt ordet på det paradokset vi i skolen opplever rundt digitale hjelpemidler: Elevene våre har en uant kompetansemengde inne når det gjelder Ikt- som vi i skolen ikke greier å nytte oss av. Hvordan skal vi gjøre dette? Etter å ha lest deler av "Skoleledelse- betingelseer for læring og ledelse i skolen" av Andreassen, Irgens og Skaalvik, fant jeg for min del ut at leders og lærers kompetanse innenfor IKT blir et interessant felt å følge. Å kjøpe inn smart-board og annet teknisk utstyr er bare et "trinn en" i kompetanseutviklingen og bruken av digitalehjelpemidler i skolen. Det er da først den harde jobbingen starter. Odd Arnold peker også på et godt poeng der han sier at vi i skolen må klare å overføre elevenes kunnskaper fra deres verktøy inn i det som kan være viktig i "skoleprogrammer", OG motsatt må lærere utvide horisonten i bruken og kunnskapen om digitale verktøy. Norge sitt ambisjonsnivå om at vi skal være "blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring", er både ambisiøs og spenstig, til tross for at tidsfristen-i 2008- er ute. For å imøtekomme dette har "norske skolemyndigheter gjennom Kunnskapsløftet og Program for digital kompetanse 2004-2008 formulert et omfattende endringsprosjekt som skolen så vidt har begynt å ta konsekvensen av." ( s. 72 i SKOLELEDELSE, Andreassen, Irgens og Skaalvik) Slik jeg ser det, er denne massive endringsprosessen mangekantet: det praktiske i skolen, det etiske fundamentet for elever og kompetanseaspektet hos lærere for å håndtere cybersamfunnets utfordringer og muligheter. Dette er et enormt arbeid! Sitatet fra s. 73 i samme bok "Det er et lederansvar å påse at det blir ivaretat" sier noe om det enorme arbeidet skolens ledere har ansvaret for å drifte og lede!

    SvarSlett