takk til dere!

Jeg har akkurat sendt av gårde refleksjonsnotatet mitt.  Det er på vei i den verdensomspennende skjøteledningen nå. Selv sitter jeg igjen på arbeidsrommet mitt med en følelse av takknemlighet. Takk, for at jeg har fått være en del av nettverket, for alle de fine og reflekterte innleggene deres, for alle litteraturtips osv. Det har gjort Modul7 og tilhørende pensum mer spennende enn det ellers ville vært. Takk for all respons! Det er særdeles nyttig med tips, råd, spørsmål, humor osv. Takk!

mandag 151111

Jeg sitter her med tanker om "blogging" i hodet og på bordet foran meg ligger boka "Skoleutvikling og digitale medier". Som den mye, på forelesning, omtalte "Serendipity" åpnet boken seg ganske tilfeldig på side 226 der jeg tidligere har "gula ut" følgende "Her ser vi at nettverk stimulerer til læring gjennom kollektive refleksjoner både mellom kollegaer og ledelse på samme skole og mellom kollegaer på tvers av skoler. Videre har vi erfart at nettverk fungerer som inspirasjon til å se muligheter og å tørre å gå nye veier sammen med kritiske venner.........Nettverk bidrar også til å synliggjøre erfaringer, stimulere til utforskning av muligheter og tillater deltakerne å stille vanskelige spørsmål og søke etter mening". (Erstad og Hauge 2011, s226). Det er fristende å bytte ut ordet nettverk med ordet blogging, uten at jeg har forsket på området, men den nye meningen i teksten beskriver godt mitt forhold til denne modulen der blogging har vært en hovedingrediens. Tidligere i samme kapittel skriver Engelien, Johannesen og Nore "at arbeidet med IKT som skoleutvikling ikke behøver å være enkeltskolers prosjekt, men kan stimuleres av aktivt engasjement fra skoleeier og skolelederes deltakelse i nettverk". (Erstad og Hauge 2011, s225). Og når jeg først er i gang med denne "blogge-bloggen"kom jeg på noe annet jeg har lest: "ny praksis med nye artefakter og praksisregler setter oss istand til å skape nye og motiverende læringsaktiviteter som utfordrer elevenes og lærernes kreativitet og evne til samhandling" (Hoel og Haugaløkken 2007, s.13). Slik jeg føler bloggingen (ny artefakt) har gjort. Den har ført til, for meg, nye og motiverende læringsaktiviteter, og praksisendring.

Nesten sist i dette innlegget vil jeg ha med meg Lev Vygotski som sa "at mennesket ikke kan beskrives atskilt fra den historiske og sosiale sammenhengen det lever i" Altså finnes skolen i en kontekst og elevene må få være en del av sin samtid og den samtiden er også digital. Videre sier Vygotski at "kulturelle redskaper skaper premisser for utviklingen" som dagens artefakter/ digitale medier og til sist fremhever han samhandling og kollektive prosesser. "Vi kan nå lenger ved å stå sammen enn ved å streve alene" (se Erstad 2010, s. 57).

 Vygotski hadde nok ikke tenkt så mye i "de digitale baner", men slik jeg ser det er det fremdeles høyaktuelle synspunkter som understreker viktigheten av å dele, reflektere og kommentere, som vi har gjort i vår bruk av blogg.

Helt til sist tar jeg med et lite utdrag (fritt etter hukommelsen) fra radioprogrammet "Herremagasinet", der Bjelke spurte Riis hva internett er, hvorpå Riis svarte "det er en ledning som går rundt hele verden" og Bjelke kommenterte "alle skjøteledningers mor, altså".

ikt i naturfag.

Dagen er i gang og femtetrinn skal ut i skogen for å lære om nettopp skogen. Vi skal gjøre oppdagelser, observasjoner, vi skal utforske og undre oss. Sekken min er tung. Full av blyanter, ark, bestemmelsesnøkler og oppslagsbøker. Elevene skal virkelig finne ut av ting.

I lomma har jeg store norske leksikon og diverse andre oppslagsmuligheter, videokamera, foto apparat og lydopptaker, alt i form av min egen lille mobiltelefon, det samme har de fleste elevene, men de får ikke bruke dem for det bryter med skolens reglement.

SYND, eller?

Mandag 071111

Det slår meg hvordan begrepet «tilnærmet lik» ser ut til å stemme godt på problemområdene rundt skoler. Selv om noen har kommet lengre enn andre er gjenkjennelsen stor.

Kanskje kan de oppsummeres med Halvorsens påstand om nye artefakter. "Når skolen får nye artefakter(mitt innskudd hentet fra Wikipedia: En artefakt er en gjenstand skapt av et menneske. Begrepet er vanlig i arkeologisk sammenheng der man studerer kulturminner), skapes nye forutsetninger for læring, og behovet for utvikling av ny praksis oppstår". (Hoel og Haugaløkken (red) 2007, s.1). Slik jeg ser det er det den nye praksisen det skorter på, men også tilgang på hensiktsmessig utstyr. Og det blir mye "New technologi + old processes = Very expencive old processes" (Hoel og Haugaløkken (red) 2007, s.11). Det store spørsmålet blir: hvordan skape ny hensiktsmessig praksis som gjør unge mennesker kvalifisert til et samfunn der både arbeidsliv og privatliv forutsetter digital kompetanse. (Se Hoel og Haugaløkken (red) 2007, s.2).

Hva gjør vi med de nye dibbeduttene og hjelper dem oss til bedre læring?

I kap.5 i boka "Digital kompetanse i skolen" spørres det om hva som er digital kompetanse, og det trekkes frem et eksempel på hvordan nye teknologier skaper nye muligheter for å tenke nytt om fagenes egenart og innhold. Det jeg merket meg var at innføring av lommeregner frigjorde tid fra drilling av formler og utregninger som heller kunne brukes til matematikkforståelsen som sådan. Samtidig som tid ble frigjort til arbeid med forståelse har, så vidt jeg har forstått, ikke matematikk kompetansen i det brede lag av befolkningen blitt bedre? I matematikkens tilfellet er kanskje formelbruk og utregninger en vesentlig kilde til forståelse, selv om lommeregneren og bruken av den selvsagt også er viktig. Ikke minst med tanke på de elevene som bruker mye tid på utregninger og av den grunn gruer seg til matematikktimene, det blir på samme måte som med biblioteket og leksikon og pc og internett. Det refereres til intervjuer med elever som fremhever at ny teknologi og internett gjør det lettere å forstå fordi problemer kan konkretiseres. Videre understreker elevene motivasjonsfaktoren som ligger i bruken av nye teknologier og internett. Elever finner det mer motiverende å gjøre et søk på nett, enn å bla i en bok (se side 110 og 111 i Digital kompetanse i skole, Erstad, 2010), men foretrekker boka om i gitte situasjoner (kongerekka). Ny og gammel teknologi lever side om side og utfyller hverandre og tilfører ny kompetanse 1+1=3.

På min skole har vi (selv om vi fremdeles har "avholds-folk" blant oss) "vokst" ifra tilgangen på utstyr. Datarommet vårt ser ut til å krympe og der vi før, stort sett på impuls, gikk til et ledig lokale, (nesten) bare brukt av spes.ped.lærere med noen få elever, er kapasiteten nå sprengt og vi må planlegge bruken ukevis på forhånd (noe som begrenser bruksområdene betraktelig).

Det er flott at utstyret brukes, og at noen flere elever benytter rommet, men det er begrensende for elevenes "bruker-kompetanse". Det at enkelte klasser og lærere har lagt beslag på så mye av kapasiteten har medført at forskjellene innad i skolen har blitt større og at "avholds-folket" har fått et nytt hull å gjemme seg i. Utsagnet "det er jo aldri ledig", brukes både fordi det faktisk stemmer, men også vikarierende for å slippe "maset" fra elever og ledelse om å bruke rommet. Ledelsen ved skolen er selvsagt klar over problemet og har møtt det med å timeplanlegge noen timer på datarommet for alle klasser hver uke. Det gjorde klassetilgangen likere, men det oppstod nye problemer. Problemer både for "avholds-folk" som gjemte seg, men også for de ivrige brukere. De "tilvendte elevene" finner det lite motiverende å bruke blyanten som eneste skriveredskap eller bibliotek, kopimaskin, saks og lim til å lage presentasjoner, mens "avholds-folket" har problemer med å fylle timene. Vi arbeider for å verve nye brukere blant kollegiet og for å synliggjøre utstyrs -mangelen for skoleeier. Vi driver lærer-drypp, mini kurs, osv på personalmøter og prøver å ha en lav terskel for hva som slippes. Likevel tror jeg at forskjellene aldri vil jevnes helt og at ledelsens viktigste jobb blir å motvirke "flaks - uflaks" på egen skole gjennom å plassere riktige lærere på riktig plass og sette sammen team og samarbeidspartnere som kan støtte hverandre og utfylle hverandre.